Den neolitiske revolusjonen, som begynte rundt 10 000 f.Kr., så overgangen til menneskelige samfunn fra jakt og sanking til jordbruk og bosatte liv. Denne revolusjonen var preget av domestisering av planter og dyr, utvikling av nye landbruksteknologier og fremveksten av permanente bosetninger.
Et av hovedtrekkene ved den neolitiske revolusjonen var domestisering av store dyr, som storfe, hester og esler, som ble brukt som lastdyr. Disse dyrene ble brukt til å trekke ploger, transportere varer og gi melk og kjøtt. Imidlertid hadde ikke alle deler av verden tilgang til disse dyrene.
I Amerika, for eksempel, var det ingen store tamme dyr hjemmehørende i regionen. Dette betydde at urbefolkningen i Amerika måtte stole på menneskelig makt eller mindre dyr, som hunder, for å utføre oppgaver som ville vært enklere med større dyr. Dette kan ha hindret utviklingen av jordbruk og bosatt liv i Amerika sammenlignet med andre deler av verden.
I motsetning til dette hadde regioner som Eurasia og Afrika et bredt utvalg av store tamme dyr tilgjengelig for dem, noe som bidro til den raske spredningen av jordbruket og fremveksten av komplekse sivilisasjoner i disse regionene.