1. Fôring og fôring: Dyr engasjerer seg i ulike atferd for å skaffe mat. Planteetere kan beite på planter, mens rovdyr jakter og rov på andre dyr. Åseledere lever av dødt eller råtnende stoff, og noen dyr kan vise spesialisert fôringsatferd, for eksempel nektarfôring hos kolibrier eller filterfôring hos hvaler.
2. Kommunikasjon: Dyr kommuniserer med hverandre ved hjelp av ulike signaler og signaler, som vokalisering, kroppsspråk, duftmarkering og berøring. Kommunikasjon lar individer samhandle, dele informasjon, tiltrekke seg kamerater, forsvare territorier og knytte sosiale bånd.
3. Sosial atferd: Mange dyr er sosiale skapninger og danner komplekse sosiale strukturer. De kan leve i grupper eller kolonier, samarbeide for å jakte eller oppdra avkom, og engasjere seg i sosial stell, lek og konflikter. Sosial atferd påvirkes av faktorer som hierarki, slektskap, dominans og gjensidighet.
4. Territorialitet og hjemmeområde: Noen dyr etablerer territorier eller opprettholder spesifikke hjemmeområder, som de forsvarer mot inntrengere. Territoriell atferd kan inkludere vokaliseringer, duftmarkering, aggressive visninger og direkte konfrontasjoner.
5. Migrering og spredning: Mange dyr gjennomgår migrasjoner og reiser lange avstander sesongmessig for å finne passende habitater, matkilder eller yngleplasser. Spredning refererer til bevegelse av individer bort fra deres fødselsgruppe eller befolkning for å etablere nye territorier eller finne ektefeller.
6. Frieri og parring: Frieriadferd varierer mye på tvers av arter, og involverer ofte forseggjorte visninger, vokaliseringer og ritualer for å tiltrekke potensielle kamerater. Parringsstrategier kan inkludere monogami, polygami og sekvensiell polyandri.
7. Foreldreomsorg: Mange dyr viser foreldreomsorg, og investerer ressurser i avkommet for å øke sjansene deres for å overleve. Foreldres atferd kan omfatte å bygge reir, ruge egg, gi mat og beskytte ungene mot rovdyr.
8. Forsvar og antipredatoratferd: Dyr bruker en rekke antipredatorstrategier for å unngå å bli byttedyr, inkludert kamuflasje, advarselssignaler (som lyse farger eller vokaliseringer), bedrag og gruppeforsvarsmekanismer.
9. Læring og tilpasning: Dyr er i stand til å lære og tilpasse seg miljøet gjennom ulike prosesser, inkludert assosiativ læring, observasjonslæring og tilvenning. Læring lar dyr endre atferden sin basert på tidligere erfaringer og ny informasjon.
10. Lek og utforskning: Lek er vanlig hos mange dyrearter, spesielt under ungdom. Leken atferd legger til rette for sosial interaksjon, fysisk og kognitiv utvikling og utforskende læring om miljøet.
Disse atferdene er bare et glimt av det utrolige mangfoldet og kompleksiteten som observeres i dyreriket. Dyres atferd er et stort studiefelt som gir verdifull innsikt i økologien, evolusjonen og den sosiale dynamikken til ulike arter.