Variasjon innfører mangfold i en populasjon, noe som betyr at enkelte individer kan ha egenskaper bedre tilpasset sitt miljø enn andre. Disse egenskapene kan inkludere fysiske karakteristika som størrelse eller farge, samt atferd som søkestrategier.
Når miljøforhold endres, er individer med fordelsomme egenskaper mer sannsynlige å overleve og reproducere. Denne prosessen, kjent som naturleg utvelgelse, fører gradvis til at en populasjon blir bedre tilpasset sine omgivelser. Over tid er individer med mindre fordelsomme egenskaper mindre sannsynlige å overleve.
For eksempel overlever dyr med tykk pels best i kalde klimaer, mens ørken-dyr som bevarer vann har en fordel i tørre miljøer. I konkurransepreget settings er dyr som kan finne eller spise en rekke matvarer mer sannsynlige å trives. Variasjon er essensiell for evolusjon og beskytter populasjoner mot utrotning.