1. Isolasjon: Mange undervannsdyr har tykke lag med pels, fjær eller spekk for å gi dem isolasjon. Dette isolasjonslaget hjelper dem med å opprettholde kroppsvarmen i det kalde vannet. For eksempel har isbjørn et tykt pelsfrakk, mens pingviner har et lag med fjær som hjelper dem å holde seg varme.
2. Kroppsstørrelse: Noen dyr har tilpasset seg ved å øke kroppsstørrelsen. Større dyr har en tendens til å ha et høyere forhold mellom kroppsmasse og overflate, noe som hjelper dem å spare varme. Dette er grunnen til at mange marine pattedyr, som hvaler og seler, er store i størrelse.
3. Tilpasning av blodkar: Mange dyr som lever i kaldt vann har tilpasset blodkar som hjelper til med å spare varme. For eksempel har noen arter blodkar som er ordnet i et motstrøm varmeutvekslingssystem, der varmt blod fra kroppens kjerne byttes med kjøligere blod som kommer tilbake fra ekstremitetene, og minimerer varmetapet.
4. Redusert overflateareal: Noen dyr reduserer overflaten av kroppene sine for å minimere varmetapet. For eksempel har noen dyphavsfisk lange, slanke kropper som bidrar til å redusere forholdet mellom overflate og volum.
5. Atferdstilpasninger: Noen dyr er avhengige av atferdstilpasninger for å overleve i kaldt vann. For eksempel vandrer noen arter til varmere farvann i de kaldere månedene eller søker ly i dypere, varmere deler av havet. Andre kan kose seg sammen for varme eller redusere aktivitetsnivået for å spare energi.
6. Biokjemiske tilpasninger: Noen dyr har utviklet spesifikke biokjemiske tilpasninger for å hjelpe dem å overleve i kaldt vann. For eksempel produserer noen fiskearter frostvæskeproteiner i blodet som forhindrer dannelse av iskrystaller som kan skade vevene deres.
7. Oksygenbevaring: Dyr som bor i kalde miljøer kan ha tilpasninger for å spare oksygen. Noen arter kan trekke ut mer oksygen fra vannet, mens andre har lavere metabolske hastigheter, slik at de kan overleve med mindre oksygen.
8. Deep-Sea-tilpasninger: Dyr som bor i de dypeste delene av havet, der temperaturene kan være i nærheten av frysing, har utviklet unike tilpasninger for å takle de ekstreme forholdene. Disse inkluderer spesialiserte enzymer som fungerer ved lave temperaturer og unike kroppsstrukturer som hjelper til med å motstå høyt trykk.
Disse tilpasningene lar dyr overleve og trives i forskjellige og utfordrende undersjøiske miljøer, fra det iskaldte polare vannet til de dype, kalde havdypene.