Hydroidkolonier kalles kolonidyr fordi de lever som integrerte grupper av sammenkoblede individer snarere enn som enkeltorganismer. Hvert enkelt hydroid kalles en polyp, og disse polyppene danner en større, enhetlig koloni.
Hva utgjør en hydroidkoloni?
Polyppene er fysisk forbundet ved en felles kroppsvagg kalt koenosark. Denne strukturen tillater at næringsstoffer og kjemiske signaler flyter mellom individer, og gjør i praksis kolonien til en enkel funksjonell enhet.
Ulike polypper spesialiserer ofte seg på bestemte oppgaver, og skaper en arbeidsdeling. Noen polypper fokuserer på å fange mat, andre på forsvar, og andre enda på reproduksjon. Kolonien kan også reagere på miljøendringer som en koordinert enhet, takket være et nervesystem som løper gjennom koenosarken.
Reproduksjon skjer på koloninivå, med spesialiserte polypper som produserer nye individer – ofte meduser – gjennom aseksuell gyting.
Kort sagt er hydroidkolonier kolonidyr fordi de deler ressurser, deler arbeid, og handler kollektivt, noe som skiller dem fra dyr som lever uavhengig.