Stamceller er celler som ennå ikke er differensiert for å gjøre dem til spesifikke typer celler. Strukturen til stamcellene tillater dem å bli enhver type celle, fra blod til bein. Disse uspesifiserte cellene har evnen til å endre seg gjennom generasjoner og bli spesialiserte celler. Faktisk er de to egenskapene til en stamcelle evnen til å fornye seg selv og utvikle seg til forskjellige typer modne celler.
Historie
I 1960-årene injiserte McCulloch og Till beinmargceller i milten til mus. «Milt-kolonier» av celler oppsto. Senere ble Andy Becker, en graduerstudent, med de to og med hjelp fra Lou Siminovitch, de publiserte ikke bare arbeid på deres originale teori om stamceller, de korrelerte beviset for å vise at margceller fornyet seg selv. Dette var den endelige biten bevis for å bevise deres teori om stamceller. Stamceller reproduksjon for reparasjon og oppfylling av systemene i voksne men i embryoner endrer de seg til alle typer spesialiserte celler.
Lokasjon
Lokasjonen til embryonale stamceller er i blastocysten og utvikler seg omtrent den femte dagen etter befruktning av det menneskelige egget. Det er 70 til 150 celler i det. Den indre delen av cellen inneholder embryoblasten som til slutt former embryet. Den ytre delen av blastocysten er trofoblasten som blir plasenta. Hos voksne er stamcellene i vevet.
Innhold
Stamcellen er som alle andre celler uten DNA tenkt på for å gjøre den til å differensiere seg i spesifikke celler. Den inneholder en cellemembran, det ytre dekket av cellen. Den har cytoplamsa, som er en vannløsning som inneholder mange ulike nødvendige gasser og organiske materialer for å opprettholde cellens liv. Celleorganeller på innsiden av cellen er ribosomer som syntetiserer protein, endoplasmatisk reticulum som transporterer materiale i cellen, golgi-apparat som mater den ytre delen av cellen, mitokondrier i cytoplamsa som produserer energien for å mate cellen, lysomer som ødelegger avfall, og sentrioler som tillater cellen å dele. Også i cytoplamsa er kjernen av cellen som inneholder DNA, RNA og et protein som former ribosomer. I en stamcelle, er det ingen celle-differensiering ennå utløst.
Opprinnelse
Stamceller har flere opprinnelsessteder. Embryonale stamceller kommer enten fra befruktede egg igjen etter et par har konseptert med in vitro befruktning. Navlestreng-stamceller kommer fra navlestrengen, og ligner de i beinmargen. Stamceller kan også være foster-stamceller fra vevet av et abortert foster, lokalisert der gonader ville til slutt eksistere. Placentale stamceller er like navlestreng-stamceller men det er mer av dem. Voksne stamceller kommer fra de ulike organer de replikerer.
Effekter
DNA i kjernen av en stamcelle trenger å ha spesifikke typer kjemikalier før den transformerer en av datterceller inn i en differensiert celle. Disse kjemikaliene med mønsteret gitt av DNA stimulerer mekanismene i cellen til å dele seg i den differensierte cellen.
Teorier/Spekulasjon
Mens de fleste teorier dreier seg om bruken av embryonale stamceller, rapporterte ASCB, American Cancer Society for Cell Biology, at voksne stamceller også fornyer seg selv i et pattedyr på deres San Francisco-møter 13. desember 2008. De transplantet voksne stamceller og de differensierte etterkommere inn i mus med muskelskade på bakre lemmer. Disse cellene gjenopprettet lemmene og gjorde dem fungerende. Cellene var blandet satellittceller fra skelettmuskelen som vokser nettopp under muskelmembranet.