Innledning
Spermhval-familien (Physeteridae) består av tre arter i to slekter: spermhval, dverg-spermhval og pygmé-spermhval. Alle kalles spermhvaler pga. organ i hodet med oljeaktig substanse: spermaceti.
Beskrivelse
- Spermhval: Størst – opptil 19 m, 50 000 kg. Et tredjedel av lengden er boksformet hode med spermaceti-organet.
- Pygmé-spermhval: Neste størrelse – ca. 3 m, 360 kg.
- Dverg-spermhval: Ca. 2,7 m, opptil 270 kg.
Habitat og utbredelse
Alle tre lever i dyp hav eller kystnære områder. Spermhval og dverg-spermhval i både kalde og tempererte hav – høyt migrerende. Pygmé-spermhval foretrekker varmere tropiske vann. Ingen av artene går til ekstreme polære områder. Spermhval trives best i åpent hav, gode dykere – største art dykker til 3,2 km dybde.
Kost og rovdyre
Dverg og pygmé: fisk, reker, blekksprut, oktopus fra dypt, mørkt vann. Større spermhval: lignende kost, men kan spise større bytte som haier. Voksne store spermhvaler har få naturlige fiender (sprekinghval kan være trussel). Unger av store arter kan være utsatt for sprekkinghval og haier. De to mindre spermhvalene utsatt for samme rovdyre også som voksne.
Livssyklus
Alle lever i store familiegrupper opptil 100 individer. Hanner konkurrerer om rett til å pare med hunn – kan gi skader. Etter paring: pygmé og dverg føder etter ca. 9 mnd. Stor spermhval: opptil 16 mnd. Alle føder ett levende ung som vanligvis blir i mors flokk. Dverg/pygmé unger avventes etter ca. 1 år; stor art tar nesten 2 år.