Flaggermus er bemerkelsesverdige dyr. Disse flyvende pattedyrene er fantastiske navigatører som bruker ekkolokasjon – en form for retningsbestemmelse – for å finne vei gjennom nattens himmel. Med ca. 900 arter, bruker mer enn halvparten ekkolokasjon som primært «GPS» for å finne giter og jaktområder. Også kalt biosonar, innebærer evnen lydproduksjon, lydmottak via øret og hjernens tolkning av informasjon.
Ekkolokasjon: Oversikt
Ifølge Bat Conservation International (BCI) er flaggermus ikke blinde, men fysiologisk bedre tilpasset til ekkolokasjon for navigasjon. Bat Conservation Trust forklarer at flaggermus sender ut kall mens de flyr, deretter lytter de etter ekkoer som bygger opp et «sonisk kart» av omgivelsene. Dette kartet gir data om objekter og avstand. BCI sier at ekkolokasjonen er så finjusteret at den kan oppdage hinder som fint som et menneskehår.
Lydproduksjon
Ifølge professor Alain Van Ryckegham (Scientific American, 1998) starter ekkolokasjonen når flaggermus produserer lyd enten ved å klikke med tunge eller lage lyder som starter i strupehodet og resonerer gjennom neseborene. Siden kallproduksjonen er arts-spesifikk, kan forskere identifisere flaggermus basert på hvordan de lager kallene sine.
Ørene
Van Ryckegham forklarer at kall sendes ut som enten konstante frekvenser (CF-kall) eller frekvensmodulerte (FM-kall). Disse kan være så lave som 50 desibel eller nå 120 desibel. De fleste kall er en kombinasjon. Selv de fleste flaggermuslyder er uhørbare for mennesker, kan flaggermus lett oppdage både utsendelse og retur-ekko takket være en kompleks serie muskelkontraksjoner i øret.
Hjernen
Når ørene mottar CF- og FM-kall, forsøker hjernen å avkode informasjonen. Ifølge N. Suga m.fl. (1990) prosesserer flaggermusens hjerne kallene for å lage et miljøkart. Denne informasjonen lar flaggermus umiddelbart kjenne igjen bevægende bytte, åpne rom, trær, hinder eller lukkede områder. BCI påpeker at informasjon fra ekkolokasjon kan overføres fra generasjon til generasjon.
Ny forskning på ekkolokasjon
I januar 2010 rapporterte Science Daily om 3D-skanning ved University of Western Ontario som avdekket distinkte tilknytninger mellom flaggermusens strupehode og øre. Dette ga innsikt i hvordan noen flaggermus bruker strupehodet til lydproduksjon. Ifølge biolog Brock Fenton kan dette endre tolkningen av flaggermus-fossiler og oppmuntre andre biologer til å bruke ikke-letale metoder for å studere andre dyr.