Hundesykdom og rabies er nevrologiske sykdommer som rammer vaskebjørner og kan lett overføres til hunder. Begge har en degenerativ effekt på vaskebjørnens atferd, som sakte eroderer dets instinkter og intelligens til det oppfører seg selvdestruktivt og ofte voldelig. Til slutt dreper disse sykdommene vaskebjørnene, selv om deres allt mer irrasjonelle atferd ikke gjør det først.
Stupor
Rabies påvirker vaskebjørner på to forskjellige måter. Den første måten er å sakte føre dem i en stupor. De beveger seg mindre, blir saktere, og virker deprimerte. Selv om de er nattaktive dyr, kan de bli ute om dagen. De mister også frykten sin for mennesker og andre dyr, og selv om de ikke er overfølgende aggressive, kan de angripe hvis de blir provocert, og spredte sykdommen. Disse uvanlige atferden er den sikreste måten å oppdage en rabies-smittet vaskebjørn på.
Aggressjon
Alternativt kan en rabies-smittet vaskebjørn bli aggressiv. Typisk angriper vaskebjørner ikke skapninger større enn seg selv, som hunder og mennesker, men en rabies-smittet vaskebjørn kan angripe. Disse aggressive tendensene kan være spesielt farlige, da vaskebjørnens spytt vil spre sykdommen. Et bitt til hunden din kan føre til at den utvikler sin egen rabies. En vaskebjørn som viser disse symptomene har sannsynligvis rabies, men kan også oppføre seg aggressivt for å forsvarte seg eller sine unger.
Hundesykdom
Når det gjelder atferdsmessige endringer, påvirker hundesykdom vaskebjørner på omtrent samme måte som rabies. De blir lett desorienterte og vandrer ofte planløst. Hvis de blir provocert, er de raske til å bli sinte og angriper. I senere stadier har pelsene deres tyntet og kroppene deres blitt utmattet. Når en vaskebjørn virker både syk og desorientert, er det en sjanse for at den har smittet hundesykdom.