Snøhegren er en middels stor fugl i hegre-familien av slekten Egretta, ofte kalt perukehegrer. Det er en utbredt art som en gang ble aktivt jaktet for sine vakre, perfede fjær. Siden ca. 1910 har jakt på fuglen vært forbudt i mange områder. Fra 2011 står hegren beskyttet under den internasjonale traktaten om trekkfugler.
Beskrivelse
Snøhegren vokser til mellom 56 og 66 cm i lengde. Den kan ha en vingspenn på 99 cm og veie opptil 400 gram. Den har en stor kropp med lange, tynde bein. Fuglekroppen er helt hvit, men nebb og bein er svarte, mens føttene er gule. Ungfugler har litt lysere nebb og mer gule bein.
Habitat og utbredelse
Hegren har et stort utbredelsesområde som inneholder både permanente og trekkende bestander. Bestander finnes året rundt i store deler av Sør-Amerika, og vinterbestander samles i Mellom-Amerika. I parringstiden finnes hegren i de sørlige deler av USA, i Arizona, California, New Mexico og Texas. Ikke-parrende bestander finnes så langt nord som Michigan og Maine. Fuglen foretrekker våtmarksområder som sumper, saltmarsher og kystområder.
Kost og rovdyre
Fisk og krepsdyr utgjør hoveddelen av snøhegrens kost, men den jakter også ormer, padder, reptiler og insekter. Den bruker sitt skarpe nebb til å fiske etter eller grave opp mat. Den vil sakte pirsche seg an og hoppe over sitt rov. Dens egne rovdyre inkluderer alligatorer, store slanger og virginiaugler. Vaskebjørner og kraker spiser også unger eller ubeskyttede egg.
Livssyklus
Snøhegrer danner par for å parre seg og oppdra unger. Parringssesongen er generelt på våren, rundt mars til april, og begge foreldre bygger et redekk i et tre. Hunnene legger mellom to og åtte egg, som rukles av begge foreldre. Eggene klakker etter ca. 24 dager, hvorefter foreldrene turer om å beskytte og mate ungene. De unge forlater reiret etter ca. 14 dager. Fuglene i vildten lever mellom to og 17 år i snitt.