Egenskaper ved Strandsparv

Strandsparven er en liten fugl i den nye verdens sparvefamilie, Emberizidae. Den tilhører slekten Ammodramus, eller enge-sparver, og er slektet med gresshoppesparv og Henslows sparv. Et antall ulike underarter av strandsparv er kjent, noen av hvilke er truende og noen som nylig er utryddet som den dusky strandsparven.

Fysisk Beskrivelse

Strandsparven er en liten fugl som vokser til mellom 12,5 og 15 cm i høyde med en vingspenn på 17,5 til 20 cm; den veier opptil 28 gram og er olivengrå i farge med små variasjoner i nyans, noe som gir en litt plettet effekt. Fuglene har svake gule merker rundt øynene, skuldrene og brystet som er til stede hos både hanner og hunnene. Den har en kort spikket haleform og et stort nebb sammenlignet med hodestørrelsen.

Habitat og Utbredelse

Fuglene finnes langs østkysten av USA fra New England til nordlig Florida i sommer-parringssesongen. Om vinteren lever den i kystregionene av Florida og vest langs Golfkysten så langt øst som Texas. Fuglene lever i saltmarsh-områder nær kysten med en mengde høye, stive gresser og rør i hvilke å reire og sitte. Fuglene har tendens til å mate i åpne områder borte fra sine saltmarsh-habitater.

Kost og Farer

Strandsparven er en insektivor og spiser hovedsakelig myklepnede insekter som gresshoppere, edderkopper og larver, som den plukker fra lavliggende bladverk. Den mater også av små marine evertebrater som små reker samt en rekke frø som den vil grave i leiren og jorda for å finne med sitt store nebb. Rov av vilde hunder og katter er en trussel mot de små fuglene, liksom uvanlige tidevann og flom-mønstre som ødelegger saltmarsh-habitater.

Livssyklus

Hanner og hunnene når parringsområdene ca. en uke adskilt med hanner som ankommer først for å etablere territorium. Fuglene parrer seg og bygger et lite reir av gressfrønder og stilker i de høye marsh-gressene. Hunnene legger to til fem egg som begge foreldre rukler. Når eggene klakker, mater begge foreldre de unge, som blir i reiret i ni til 11 dager før de flyver ut. Par kan ofte produsere to kull hvert år.