Sikkerhet i tall: Å leve i en stor gruppe kan gi sikkerhet og beskyttelse mot rovdyr. Når rovdyr møter en stor gruppe dyr, kan de bli avskrekket fra å angripe, da risikoen for å bli skadet eller overveldet av gruppen er høyere. Dette er ofte observert hos arter som gnuer, sebraer og bøfler, som danner massive flokker for beskyttelse mens de beiter i åpne områder.
Kooperativt forsvar: Store grupper kan muliggjøre samarbeidsforsvar mot rovdyr eller andre trusler. Gruppemedlemmer kan kollektivt oppdage potensielle farer, advare andre og engasjere seg i koordinert defensiv atferd. Dette gruppesamarbeidet forbedrer deres samlede forsvars- og overlevelsessjanser. For eksempel har surikater et vaktsystem der en person står vakt og varsler gruppen om trusler som nærmer seg.
Forbedret søking: Å være en del av en stor gruppe kan også hjelpe til med å søke og finne mat. Noen arter drar nytte av gruppens kollektive kunnskap og ekspertise når de leter etter matkilder eller identifiserer potensielle farer i miljøet. For eksempel er elefanter ofte avhengige av flokkens kollektive minne for å finne vannkilder i tørre årstider eller for å navigere i store landskap.
Økte paringsmuligheter: Større grupper kan gi økte parringsmuligheter for individer. Med en større pool av potensielle partnere kan konkurransen i gruppen reduseres, og paringsmøter kan være mer vellykkede. Dette kan bidra til den generelle reproduktive suksessen til befolkningen.
Delte ressurser: Å bo i en gruppe kan noen ganger lette tilgangen til delte ressurser. Felles liggeplasser, hekkeområder og matlagre kan etableres og utnyttes av gruppemedlemmer, noe som reduserer energiforbruket og risikoen forbundet med å sikre disse ressursene individuelt.
Sosial læring: Store grupper kan støtte sosial læring og overføring av kunnskap og ferdigheter fra eldre, erfarne individer til yngre. Dette gjør at viktig atferd og tilpasninger kan overføres i gruppen, og fremmer artens generelle overlevelse og suksess.
Forbedret kommunikasjon: Noen arter som lever i store grupper kan utvikle komplekse kommunikasjonssystemer for å koordinere sine handlinger og opprettholde sosiale bånd. Denne forbedrede kommunikasjonen forbedrer gruppesamhold og samarbeid i ulike aspekter av livet deres.
Det er imidlertid viktig å merke seg at ikke alle dyr har godt av å leve i store grupper. Noen arter kan ha spesifikke tilpasninger eller strategier som gjør at de kan overleve og trives som ensomme individer eller i mindre grupper. Den optimale gruppestørrelsen for en art avhenger av ulike faktorer som deres økologiske nisje, livsstil, habitat og evolusjonshistorie.