Det finnes fem arter neshorn i live i dag, fire av dem er truede eller kritisk truede. Neshorn har dårlig syn men en veldig skarp lukt- og hørselssans. Hornene deres, som de har blitt grundig rovjaktet for, består av keratin, samme stoff som danner menneske-negl og hår. Neshorn er vegetarer og beslektet med hester og tapirer.
Beskrivelse
Neshorn er store, korte pattedyr med tykk men løs, gråskinn og firkantete hoder. De er berømte for hornene sine, som strekker seg fremover fra nesene sine, selv om hunnene av enkelte arter ikke har synlige horn. Neshorn har ett eller to horn og tre tær på hver fot. Alle arter kan veie over en tonn og kan løpe så raskt som 64 km/t.
Afrikanske neshorn
Det hvite neshornet (Ceratotherium simum) er egentlig grått og kalles også kvadratsnuet neshorn. Det er den mest talrige levende arten med en populasjon på ca. 17 500 spredt over viltparker og naturreservater i Sør-Afrika, Namibia, Botswana, Zimbabwe og Swaziland. Det hvite neshornet kan veie 3 500 kg og stå over 1,8 meter høyt på skulderen. Det mater hovedsakelig gress.
Det svarte neshornet (Diceros bicornis) kalles noen ganger hakenneshorn pga. sin lange, nesten grepvennlige overippe. Begge kjønn har to horn, det største som kan være opptil 1,5 meter langt. Det svarte neshornet levde over hele subsahara-Afrika men er nå begrenset til parker og vilt-reservater. Det mater gress og annen vegetasjon.
Asiatiske neshorn
Det indiske eller store en-hornet neshornet (Rhinoceros unicornis) strakte seg en gang over store deler av nordlige og østlige India langs Indus- og Ganges-elvene, men finnes nå kun i naturreservater i Nord-India og Nepal. Det er den største av neshorn-artere og store voksne hanner kan veie opptil 3 500 kg. Indiske neshorn har ett horn opptil 50 cm langt.
Javaneshornet (Rhinoceros sondaicus) vokser til 1,8 meter på skulderen og kan veie 2 500 kg. Som det indiske neshornet, har det tungt foldet hud og ett horn. Javaneshorn er den sjeldneste av neshornene, med kanskje 50 levende på Java og mindre enn 10 i Vietnam.
Det to-hornete Sumatraneshornet (Dicerorhinus sumatrensis) er den minste neshornarten, under 1,5 meter høyt og veier ikke mer enn 800 kg. Det er dekket i grovt rødt hår. Det antas å være mindre enn 300 ville Sumatraneshorn levende i de tropiske skogene av Malaysia, Sumatra og Borneo. Det var en gang funnet i skoger over hele Sør-Asia fra Bhutan til Laos og Kina.
Økologi
Afrikanske neshorn og det indiske neshorn lever i åpne gressmarker og savanner, mens Java- og Sumatran-arter foretrekker tykke tropiske skoger. Alle arter er vegetarer, med det hvite og indiske arten som spiser hovedsakelig gress og de andre et bredt spekter av vegetasjon. Pga. størrelsen sin, har neshorn få naturlige rovdyre, selv om unge kan bli spist av store katter og krokodiller. Hunner føder et enkelt kalv etter en gestasjonsperiode på ca. 15 måneder.
Atferd
Alle arter er ensomme unntatt det hvite neshornet, som lever i grupper, kalt krasj, på opptil 15 dyr. Neshorn tilbringer mye tid i dype-modder og vil til og forstørre eksisterende modderhull med hornene sine. De bruker urin og avføring for å merke territoriet sitt. Svarte neshorn er spesielt kjente for å være veldig aggressive og opptil 50 % av hanner av svarte neshorn dør i kamp med andre hanner.
Vern
Av alle store pattedyr, har neshorn-arter lidet mest av menneskelig jakt. Hornene deres anses som en kraftig afrodisiakum i tradisjonell kinesisk medisin og si også å kurere feber og konvulsjoner. Den nordlige underarten av det hvite neshornet er nå utryddet i vill mark. Det er ikke mer enn 24 500 neshorn igjen, hvoraf 17 500 er hvite neshorn. Mellom 1970 og 1992 krasjet den svarte neshorn-populasjonen med 96 % pga. rovjakt.