For en fjørfebrukere eller eier av høner i hagen, kan panikk sette inn under lange perioder med lav eller ikke-eksisterende eggproduksjon. Flokken går fra aktiv til passiv kolonne. Likevel er dette fenomenet ikke uvanlig. Flere faktorer, noen naturlig forekommende og andre relatert til pleie, ligger til grunn for dårlig produksjon hos høner. De fleste årsaker, sykdom og alder unntatt, har tilsvarende tiltak for å gjenopprette optimal egglegging.
Minskende dagslys
Mellom sommersolverv og vintersolverv, synker mengden dagslys. Etterhvert som reduksjonen skaper, har høner tendens til å slutte å legge egg. Denne biologiske følsomheten arbeider til bøndens fordel når dagene blir lengre over vinteren og våren. Inntil da kan flokkeiere ty til å manipulere kunstig lys for å simulere forhold som er gunstige for riklig eggproduksjon. Likevel bør de passe på ikke å forlenge lysvarigheten utover hva den er ved sommerens start.
Dårlig kosthold
Likt en menneskemor må «spise for to» når hun er gravid, blir også eggleggende høne berøvet næringsstoffer med hvert egg. Kalsium er spesielt påvirket i denne perioden og må tilskos i fôret som spises. De fleste fôrforhandlere tilbyr rasjoner med kalsiumfortifikasjon. En annen egg-deprimerende påvirkning er mangel – eller overflod – av salt i hønens kosthold. Natrium må være riktig balansert: For lite er vanligvis rotet i en fôrblandingsfeil; for meget kan være på grunn av tilstedeværelsen av salt i vannkilden. Begge tilstander vil hemme produksjonen.
Ruvinginstinkt
Så len eggene hennes forblir hos henne, vil hønen instinktivt ruve. Dette ønske om å ruve eggene for å fremskynde klakking er dyprottert i fuglen, og signalerer fysiologisk til reproduksjonssystemet om å slutte. Den enkle løsningen er å samle eggene daglig. Deres fravær slår straks av ruvinginstinkten slik at mer normale produksjonsnivåer kan gjenopptas. Som et supplerende tiltak kan bønderen rotere hønnens redeforsikring for ytterligere å undertrykke denne maternelle tilbøyeligheten.
Fjærsfelling
Likt jord trenger å ligge brakk en stund for å opprettholde avlingens fruktbarhet, trenger også en høne en pause fra å legge egg. Felling og erstatning av fjær er det tydeligste tegnet på at den nødvendige pausen har begynt. Fjærsfelling er derfor ikke en årsak til ikke-produksjon i seg selv, men en fase hvor hønens reproduksjonssystem regenererer for fortsatt fruktbarhet. Faktisk tillater pausen høyere produksjonsnivåer og bedre eggkvalitet i fremtiden. Hvis dette er årsaken til den nåværende mangel, blir det oftest løst innen en måned.