Feromoner – kommunikasjonsverktøy hos insekter
Feromoner er et kommunikasjonsverktøy brukt i flere arter på insekter og andre typer sosiale dyr. I 1956 oppdaget en gruppe tyske forskere det første feromonet. Over 20 år og ved å fjerne kjertler fra buken på over 500 000 hunnmålere, ble seksuell feromon bombykol ekstrahert fra en silkemåler. Reaksjonen på hannmålere eksponert for bombykol var å bli oppeksit, sansende en hunns beredskap til å parre seg. Feromoner, vet vi nå, kommuniserer mange ting gjennom kolonier og områder med insektaktivitet.
Seksuelle feromoner
Seksuelle feromoner frigjøres når et insekt leter etter en partner. De seksuelle feromonsekretsjonene fra flere insekterarter kan sanses og gjenkjennes kilometer unna.
Aggregerings- og dispergeringsferomoner
Disse feromonene brukes for å kontrollere tettheten av insekter i visse områder. Frigjøringen av disse feromonene enten tiltrekker eller skrekker insekter fra området. De kan frigjøres for å kunngjøre en riklig matkilde som kunne bære dyrene, eller hvis området har et spesielt farlig miljø for arten for å skrekke andre fra å kolonisere området. Disse feromonene er tatt i bruk av bønder og skadedyrbekjempere som et alternativ til insektmidler.
Sporferomoner
Sporferomoner frigjøres av "arbeider"-insekter, som bier og maurer, for å rekruttere andre arbeidere til matkilder og koloniområder. Hvis en arbeider finner en ny matkilde, frigjør insektet feromonet for å tiltrekke andre arbeidere til området.
Andre typer feromoner
Det finnes mange andre typer feromoner, som alarmferomoner, som er en defensiv kommunikasjon til andre insekter om enten å holde seg unna eller angripe. Hvert feromons kjemiske sammensetning er unik for hver spesifikke insektertart.