Villsvin – Phacochoerus africanus
Villsvin, eller Phacochoerus africanus, er en svineart hjemmehørende i deler av Afrika, inkludert Botswana. Villsvin er nært beslektet med tam svin. De er kjent for sin fatformede kropp og store, buede tenner. De er vanligvis grå/brune med rødlig manke på nakken og ryggen.
Parring
Villsvin parrer seg ofte under regnperioder. Selv om de vanligvis når kjønnsmodenhet ved 17 til 19 måneder, parrer hanner ofte ikke før de er ca. 4 år. Hanner kjemper ofte om hunnere for parningsrettigheter. Disse kampene kan være veldig voldelige.
Drøktighet og fødsel
Etter parring er hunnere drøktige i ca. 6 måneder. Når de skal føde, forlater de flokken og finner et skjult sted. Ofte bruker hunnene en gammel jordvarg-hule til å føde. Hunnere får vanligvis 2 til 5 unger per kull.
Unger
Babyvillsvin er avhengige av mor for mat og beskyttelse. De blir inne i hulen de første dagene. De ammer ca. to ganger daglig, middag og kveld. Fordi hunnene har fire titer, dør ofte unger hvis kullet er større enn fire.
Ung villsvin
Ung villsvin begynner å spise fast mat som gress og bær ved 14 til 21 dagers alder. Etter ca. 6 uker følger de moren i rad. De slutter å amme ved ca. 6 måneder. Når de er ca. 1 år, jager moren dem bort for å kunne parre seg igjen og oppdraste et nytt kull.
Voksne
Voksne villsvin måler 125 til 190 cm i lengde og veier 50 til 150 kg. De har ofte vorter under øynene og rundt munnen. De spiser gress, trebark og ville bær. Hunnere lever i grupper med noen andre hunnere og unger, mens hanner er ensomme. Villsvin lever 10 til 12 år i villien, men kan bli 18 år i fangenskap.